REPRODUKSJON HOS HUND OG KATT

Til deg som ønsker å ha kull på tispa eller katten din kan vi tilby rådgivning.
På tisper kan vi foreta skjedeutstryk samt undersøke blodprøver,
 for å bestemme det mest optimale paringstidspunktet.

Allerede etter 3 uker kan vi ved hjelp av ultralyd se om katten eller tispa er drektig.
Vi anbefaler 2 ultralydundersøkelser, den første rundt 3-4 uker,
 for å se om tispa eller katten er drektig, og den andre rundt 5-6 uker,
 for å se at fostrene er i live og at de utvikler seg normalt.

Når det nærmer seg fødsel kan også drektighet påvises ved røntgen,
(minimum 42-43 dager etter paring),
men generelt prøver vi å unngå røntgen for å slippe å utsette tispa,
 og de skjøre fostrene for unødige røntgenstråler.
Røntgen kan derimot være indisert etter en fødsel,
 for å være helt sikker på at det ikke er flere foster igjen.

Det er viktig å få drektigheten bekreftet så tidlig som mulig,
 slik at fôring og andre forberedleser kan gjøres korrekt.

Tisper går drektig gjennomsnitt 63 dager,
men drektigheten kan variere fra 59 - 69 dager.

Dersom fødselen inntrer før 58.-59. dag er ofte valpene for svake til at de kan reddes. Dersom tispa går for lenge kan morkakene begynne å løsne,
 slik at valpene får for lite blod og de kan dø.

Vi anbefaler derfor ikke å vente lenger enn til dag 67 ,
etter paring før keisersnitt utføres.

Det samme gjelder for katter,
men noen katteraser for eksempel siamesere har ofte
en normaldrektighet på rundt 67 dager.

I de tilfeller der en normal fødsel stopper opp vil vi foreta nødvendig fødselshjelp,
 som i enkelte tilfeller ender opp med keisersnitt.
På katter og små hunder har vi mindre mulighet,
 for å bistå med mekanisk fødselshjelp på grunn av de små plassforholdene,
så der ender det fortere opp med keisersnitt.

Fødselsvansker på katt ender ofte med keisersnitt.

LØPETID HOS HUND
Tisper får vanligvis sin første løpetid mellom 6 og 12 måneder,
men noen kan få det både tidligere og så sent som ved 18 - 20 måneders alder.

Vanlig intervall mellom løpetidene er ca 6 måneder,
 men også her kan det være store variasjoner.
Noen tisper kan ha 3-4 løpetider i året,
mens andre kun har en gang pr. år.

 Som regel ser vi at de ytre kjønnsleppene hovner opp,
 og at tispa blir mer interessert i å snuse og markere territoriet sitt.

Varigheten av løpetiden er ca 3 uker.
Den første uken er det som regel rikelig bloddrypping.
Dette stadiet kalles forbrunsten og varer i ca 10-11 dager(7 - 20 dager).
 Etter hvert vil blødningene avta og sekretet blir lysere når selve brunsten inntrer.

 Det er først nå at tispa blir villig til å la seg pare.
Vanligvis er dette fra dag 10 - 11 og et par dager fremover,
men det kan være svært individuelt.
Det er tisper som er blitt paret på den 21. dagen og fått valper,
 så man skal ikke føle seg for trygg.

Noen tisper kan være paringsvillige langt inn i den 4. uken.
Det er viktig både for deg som ønsker å ha valper på tispa di,
men også for deg som ikke vil ha valper i det hele tatt ;
Må være klar over disse forholdene.

Løpetidene kan komme litt uregelmessig både på unghunder og på gamle tisper.
Som regel vil tispene ha løpetid hele livet.
Dersom løpetiden varer ut over 4 uker,
eller sekretet er illeluktende bør du oppsøke dyrlege for å
forsikre deg om at alt er i orden og at tispa ikke har fått livmorbetennelse.

LØPETID HOS KATT
Hunkatten får vanligvis sin første løpetid når den er mellom 6 og 10 måneder gammel. Det er imidlertid sett tilfeller av katter som får deres første løpetid
 når de er 4-5 måneder gamle!

De fleste katter har løpetid hver 3. uke fra:
 februar til september eller oktober hvoretter de har pause om vinteren.
 Noen innekatter har dog løpetid hele året.
Katten vil mjaue og legges seg på brystet med rompen høyt,
 og halen til siden når den strykes over ryggen.
 Dette varer fra noen dager til 1 uke hver gang.
De færreste eiere holder dette ut:
 og derfor må det gjøres noe for å unngå løpetid på katten.


LØPETIDSKONTROLL

Dessverre finnes ikke noen effektiv medisinsk måte til å
unngå løpetid hos hund og katt som samtidig er like trygg å bruke.

Vi anbefaler derfor kastrering som beste alternativ!
Den medisinske behandling som finnes øker faren for kreft vesentlig.

Det er spesielt jurkreft som er vanligst,
men også kreft i livmor og eggstokker kan forekomme.
Flere studier har vist at ca 20% av alle katter som har går på p-piller,
(det vil si 1 av 5), utvikler jurkreft og mange av dem får livmorbetennelse.

En sikker metode for å unngå jurkreft
 og andre underlivsproblemer er å kastrere hunkatten din.
Hvis dette gjøres før katten får sin første løpetid (ved 5-6 måneders alderen)
vil nesten ingen hunkatter få jurkreft!

En annen meget viktig effekt er at vi unngår produksjon av uønsket kattunger og dermed er vi med på å avhjelpe problemet med at det er alt for mange kattunger.

 Tisper som får deres normale løpetider vil også utvikle jurkreft.
Undersøkelser viser at fra 25% til 40% av alle tisper utvikler jurkreft,
 når de er mellom 6 og 10 år.

I tillegg til dette får 20% av alle tisper livmorbetennelse (pyometra).
Vi anbefaler derfor alle som har tispevalp,
 og som vet med seg selv at de ikke skal ha valper på tispen å kastrere (”sterilisere”) tispen før første løpetid da risikoen for å:
 få jurkreft så falder til under 0,5%! Samtidig utelukkes livmorbetennelse
 og eier slipper å tenke på løpetider og uønsket drektighet.

Ulempene etter en operasjon er at tispen får lettere for å legge på seg.
Dette er enkelt å forebygge ved å bruke målebeger når der fôres,
 og ved å kontrollveie tispen jevnlig, særlig i begynnelsen.

 En annen ulempe hos tisper er at ca 5 til10% av tispene sies å få problemer med urinlekkasje, (inkontinens).

Hos hannhund forsvinner prostataproblemer,
 og de blir enklere å håndtere etter kastrasjon.
De blir som regel ikke fult så kranglete som enkelte kan være,
 og de har ikke lenger et markeringsbehov, (slutter å tisse på hver lyktestolpe)!