MIN HUND

Mørke øyne med visdom i,en hale som viser at du er blid.
 Silkebløt gullpels i lampens skinn-Tenk hvilken rikdom at du er min.

Du kan smile du kan le,du har ett hjerte av gull ett sted.
Din labb,ditt hode på mitt kne forteller meg jo nettopp det.

Mine bekymringer tar du imot,stille trøstende inntil min fot.
Min glede gleder deg deg mer enn alt,det har dine mørke øyne fortalt.

Om alle forlot meg,jeg vet du ble,din usvikelighet forteller meg det.
 Du kan ikke lese det jeg vet,men fra Skriftens ord er din kjærlighet.
 
Du kan dra mine tanker fra hverdagens jag.
Du kan rense mitt hjerte for sinne og nag.

Jeg blir ydmyk av din hengivenhet.
Dypt gjengjeldt er din kjærlighet-min hund...!