VALPESYKE

Valpesyke er en vidt utbredt og smittsom virussykdom, som sees hos hund, rev, ulv og beslektede arter, for eksempel mink og ilder. Sykdommen forekommer for det meste hos unge hunder, men også voksne og eldre hunder kan bli smittet. Smitten overføres til den friske hunden ved kontakt med en syk hund, eller hvis hunden opptar smittet spytt, sekret fra øyne og nese, avføring eller urin. En rask hund kan for eksempel tråkke i urin fra en syk hund, få lidt på potene og senere slikke det i sig. En hundeeier kan på tilsvarende måte transportere smittestoff med hjem, for eksempel under skosålene. Hunden får feber (39,5-40,5) i op til 3 dage. Deretter falder temperaturen til det normale. Etter et par dager oppstår der igjen en temperaturstigning på grunn av ledsagende bakterieinfeksjoner.

Symptomene kan være:

· Nedsatt appetitt
· Grønligt sekret fra øyne og nese
· Oppkast og diare
· Væskemangel
· Hoste/bronkitis/lungebetennelse
· Fortykkelse av huden på tredeputer og snute

1-3 uker etter hunden er smittet kan det oppstå nervøse symptomer:

· Kramper
· Lammelser
· Følsomhet for lys og lyd
· Endringer i hundens psyke

I noen tilfeller sees det også emaljedefekter på tennene. Ut over en vanlig undersøkelse vil vi ta blodprøve og et skrap fra baksiden av blinkhinna (det tredje øyenlokk). Blodprøvene vil bli undersøkt for deres mengde av blodceller, fordi antallet av visse celletyper vil være lavt de første par dage, når hunden har valpesyke. Samtidig måler man mengden av valpesykeantistoffer. Antistoffmålingen skal gjentas etter 3 uker, fordi vi er interessert i endringen/stigningen i mengden av antistoff. Etter en spesialundersøkelse under et mikroskop vil skrapet fra blinkhinna i noen tilfeller kunne avsløre, om det er snakk om valpesyke. Det er ikke noen behandling for selve valpesyken. Man kan behandle alle de tilstøtende bakterieinfeksjoner med antibiotika og gi den nødvendige symptombehandling (væske ved væskemangel osv.)

I en del tilfeller dør hunden tross behandlingen av valpesyke, og derfor er det nødvendig, at man forebygger sykdommen ved hjelp av vaksinasjon. Det anbefales, at man vaksinerer valpen, når den er 12 og 16 uker gammel. Vaksinasjonen skal gjentas annet hvert år, og det kan man passende gjøre ved den årlige helsekontroll, hvor hunden også vaksineres mot for eksempel parvovirus, leverbetennelse, kennelhoste og rabies. Hvis avlstisper ikke er vaksinert rett før parringstidspunktet, anbefales det dessuten, at valpene vaksineres ved 8-ugersalderen. Prognosen er ikke god for hunder med valpesyke, dels fordi en del hunder med valpesyke dør tross behandlingen, dels fordi det senere kan utvikles lidelser i andre organer, for eksempel sentralnervesystemet.

Hvis hunden blir vaksinert regelmessig, vil risikoen for at den får valpesyke være minimal. Valpesykevirus er i familie med meslingevirus. 6-9 dage etter at hunden er blitt smittet, spredes virus fra lymfevevet til resten av kroppens vev. På dette tidspunkt er det meget avgjørende, om det smittede dyrets immunforsvar kan forhindre den videre spredningen av viruset, og derfor har det vaksinerte dyret en stor fordel .

HEPATITT

Smittsom leverbetennelse er en infeksjon med et virus, som kaldes adenovirus. Adenovirus finnes over hele verden og er ytterst smittsom. Ut over hunder kan også ulv og bjørn bli smittet.

Symptomene kan være:

• Feber
• Apati
• Nedsatt appetitt
• Økt tørst
• Øyenbetennelse
• Mavesmerter
• Oppkast

Hundens symptomer vil gi oss en idé om, at leveren bør undersøkes ytterligere. Vi tar en blodprøve, fordi mengden av visse enzymer i blodet forteller noe om leverskadens omfang. Den egentlige diagnose stilles på bakgrunn av en vevsprøve (biopsi) av leveren. Hvis der er adenovirus i den prøven, har hunden smittsom leverbetennelse.

Da hunder med hepatitis ofte er veldig syke, krever de væskebehandling via drypp, flytende næring via drypp og eventuell en blodtransfusjon. Behandling med antibiotika og smertestillende medisin er også viktig. 10 til 14 dager etter den innledende fase i infeksjonen får 25% av de overlevende hunder en blåfarging av hornhinden i begge øyne (blue-eye). Det skyldes, at proteiner fra hundens immunforsvar utfelles i hornhinden. Blåfargingen forsvinner av sig selv hos de fleste hunder. Smittsom leverbetennelse er farlig for alle hunder, men sykdommen er især dødelig for unge hunder. Det er viktig, at hunden kommer til veterinær hurtig, så den kan komme under behandling, hvis man har mistanke om leverbetennelse.

Smitten med adenovirus skjer via urin, avføring eller spytt fra smittet hunder. Adenovirus kan ligge i omgivelserne i flere uker og være smittsom. Virus kan dog drepes av desinfeksjon med en 1-3% klorinoppløsning. Man kan forebygge leverbetennelse ved å vaksinere sin hund årlig.

På grunn av den utbredte vaksinasjon av hunder i dag, er smittsom leverbetennelse blitt en sjelden sykdom. Vaksinene gir en nesten 100% beskyttelse.


PARVOVIRUS

Parvodiare er en akutt og meget smittsom tarmbetennelse hos hunder. Sykdommen rammer særlig valper, som er mellom 6 og 20 uker gamle, ikke-vaksinerte hunder og eldre, svekket hunder. Parvodiaré er sammen med valpesyke den sykdom, som det er viktigst å vaksinere hunder mot.

Symptomene kan være:

• Nedstemthet
• Manglende appetitt
• Oppkast
• Vandig eller blodig diare
• Feber
• Væskemangel (dehydrering)

Vi kan stille diagnosen parvodiare på grunnlag av symptomene, hundens alder og en laboratorieundersøkelse av en avføringsprøve eller en svaberprøve fra hundens endetarm.

Hunder med parvodiare skal innlegges og isoleres fra andre hunder på grunn av smittefaren. De skal ha intensivvæskebehandling (drypp). Hunden får også antibiotika mod ledsagende bakterieinfeksjoner, og kvalme- og smertestillende medisin.

Mange hunder med parvodiare overlever sykdommen, hvis de blir behandlet riktig og raskt. Men jo yngre en valp er når den blir syk, jo større er risikoen for livstruende komplikasjoner.

Det viruset, som forårsaker parvodiare hos hunder, er meget motstandsdyktig over for både uttørring og desinfeksjonsmidler. Derfor kan det være vanskelig å forhindre, at hunder kommer i kontakt med smittestoffet, men det er viktig at sørge for god hygiene i kenneler med oppdrett av valper.

I de første 6 leveukene er valpene som regel godt beskyttet av antistoffer fra moren, men deretter, og frem til de selv har dannet antistoffer etter en vaksinasjon, er de i en periode mottagelige for sitte og kan bli syke. Stort sett får hunder parvodiare, når de er valper, hvis hygienen er dårlig og/eller vaksinasjonsprosedyrene ikke er overholdt. Risikoen for, at hunden din får parvodiare, er liten, hvis du kjøper din valp hos en seriøs oppdretter. Der vil tispen være korrekt vaksinert, hygienen vil være i orden, og valpen vil kanskje være vaksinert innen du får den. Dessuten kan hunder bli smittet hvis de luftes på arealer med mange hunder. Ofte er noen av de andre hundene ikke vaksinert og vil derfor utgjøre en smitterisiko.

Hvis din valp ikke er vaksinert, når du henter den, skal du selv kontakte en veterinær og avtale et vaksinasjonsprogram, før du kjøper valpen.


KENNELHOSTE

Kennelhoste er en betegnelse for en luftveisinfeksjon hos hunden, som kan skyldes en eller flere forskjellige bakterier, mykoplasmer, virus og andre forhold i omgivelsene, som kan gjøre hunden mer mottagelig. Infeksjonen kalles for kennelhoste, fordi den forekommer i sammenhenger hvor mange hunder er tett på hverandre, som for eksempel i en kennel eller på utstilling.

Ved undersøkelse av hunder med Kennelhoste, er det funnet flere forskjellige virus bl.a. "canine parainfluenza (CPI)" og canine adenovirus (CAV) type 2. Herpes virus og et reovirus er også funnet, dog mener man at disse har mindre innflytelse. Det er også isolert en bakterie "bordetella bronchiseptica" som man mener har stor innflytelse på sykdomskomplekset.

Inkubasjonstiden for kennelhoste er mellom 5 og 10 dage. Du vil etterhvert oppdage mindre symptomer, som for eksempel lett tørr hoste og en smule nedstemthet hos hunden din. Symptomene oppstår gjerne fra den ene dagen til den andre.

Det er en tendens til at yngre hunder blir litt hardere angrepet enn eldre hunder. Ofte er det hosten, som er det største problemet, fordi den virker selvforsterkende, og fordi et hosteanfall kan ende med oppkast. Hunden kan få feber, over 39,3 °C, og det er ofte årsaken til manglende matlyst. I noen tilfeller kan det også oppstå lungebetennelse, fordi hundens immunforsvar er generelt svekket og den derfor er mer mottagelig over for infeksjon med bakterier.

Normalt vil vi stille diagnosen på grunnlag av symptomene og dine eventuelle opplysninger om når og under hvilke former hunden har været i kontakt med andre hunder. Vi vil normalt ligge stor vekt på, om det er andre følgelidelser, som for eksempel begynnende lungebetennelse eller problemer med at holde vand og mat i hunden fordi den kaster op hele tiden. Det er derfor viktig, at du henvender deg til oss hvis noen av symptomene oppstår.

Hunden behandles med hostestillende medisin og eventuelt med antibiotika, hvis der er mistanke om begynnende lungebetennelse. I sykdommens akutte fase og i rekonvalesensfasen bør du holde hunden i ro. Sykdommen kan til dels forebygges ved årlig vaksinasjon mod noen av de virusene, som inngår i sykdomskomplekset. Med mindre det oppstår voldsomme bakterieinfeksjoner i forbindelse med kennelhosten, vil hunden komme sig fullstendig.


RABIES

Rabies er en dødelig virussykdom, som særlig angriper nervevev. Rabies kan ramme alle pattedyr - også mennesker. Sykdommen er utbredt over det meste av verden. Noen land blir betegnet som rabiesfrie. Dette gjelder for eksempel Storbritannia, Sverige, Norge, Finland, Irland, Island og Japan. Rabiesvirus overføres via spytt, ofte ved bitt eller ved at virusholdig spytt fra det syke dyret kommer i berøring med et sår eller en rift. Inkubasjonstiden, som er den tid, der går, fra et dyr blir smittet, til sykdommen viser sig, er mellom 5 dage og 12 måneder lang, men hyppigst under 3 måneder.

Inkubasjonstidens lengde avhenger av:

• Avstanden fra bittsåret til sentralnervesystemet
• Bittskadens omfang
• Mengden av virus som avsettes i såret

Hvis du ønsker å reise til utlandet med din hund må den være vaksinert –se Reise med katt eller hund i EU/EFTA.


LEPTOSPIROSE

Leptospirose oppstår på grunn av en spesiell type bakterier, som kalles spirokæter. Det er to forskjellige slags spirokæter, som har betydning for utviklingen av to varianter av sykdommen leptospirose hos hunder.

• Leptospira canicola-bakterien er årsak til den såkalte stuttgarter-valpesyke. I 1899 blev et stort antall hunder syke i forbindelse med en hundeutstilling i Stuttgart. Sykdommen endte dødelig hos de fleste av hundene, og årsaken viste seg å være en spirokæt-bakterie som skadet nyrene.

• Leptospira ictehæmorrhagica-bakterien er årsak til den form for leptospirose, som kaldes weilsk syke. Weilsk syke kalles også smittsom gulsott, fordi bakteriens skader på leveren fremkaller gulsott, slik at hud og slimhinder bliver gulaktige.

Begge typer bakterier er zoonoser, hvilke betyr, at de kan smitte til mennesker. De forekommer dog meget sjelden her til lands. Begge typer av leptospirose vil være vanskelige å diagnostisere ut fra symptomene alene, fordi de tilforveksling minner om andre sykdommers symptomer, for eksempel adenovirusinfeksjon eller nyresvikt/leversvikt, som skyldes andre årsaker.

Hunder får leptospirose, fordi sykdommen er meget smittsom, og kun vaksinerte hunder er beskyttet.