ALBUELEDDSDYSPLASI
(AA)
Albueleddsdysplasi
er en
arvelig
lidelse,
der
oppstår
på grunn
av
feilutvikling
av
albueleddet.
Albueleddet
består i
tillegg
til
leddbånd
og
leddkapsel
av tre
knokler:
Overarmsknokkelen
(Humerus),
spolebenet
(Radius)
og
albuebenet
(Ulna).
Albueleddsdysplasi
er en
dårlig
tilpassing
(inkongruens)
mellom
de tre
knokler,
som
utgjør
leddet.
Feilutvikling
av
spesielt
albuebenets
leddflate
bevirker,
at denne
er svakt
ellipseformet.
Dette
forverres
av at
spolebenets
leddflate
er
endret i
rundingen,
således
at
overarmsknokkelen
ikke
passer
inn i
leddet.
Noen
snakker
om en
trappedannelse
i
leddet.
Feilutviklingen
i albuen
kan
resultere
i tre
forskjellige
utviklingslidelser:
-Brudd
av
Processus
Coronoideus
-Osteochondrose
i
albueleddet
-Løsning
av
Processus
Anconeus
Det kan
ses
halthet
på et
eller
begge
forben
allerede
fra 4-6
måneders
alderen.
Hvis
begge
forben
er
involvert
trenger
hunden
ikke
være
halt.
Det vil
være
smerte
ved bøy
og
strekk
av
albuen.
Hunden
vil
prøve å
avlaste
albuen
ved å
dreie
den
utover.
Hunden
vil
helst
ikke
leke så
mye mer
og den
vil
helst
ikke gå
i trapp.
Leddet
kan
eventuelt
være
hovent.
Diagnosen
stilles
etter en
klinisk
undersøkelse
av begge
albueledd,
da
lidelsen
ofte er
på begge
sider
(bilateral).
Heretter
må
hunden
bedøves
og ha
tatt
røntgen
av begge
albuer.
Hvis det
er
tidlig i
sykdomsforløpet
er det
ikke
sikkert
det er
mulig å
se noe
på
røntgenbildene.
Hvis
mistanken
fremdeles
er til
stede
vil
veterinæren
ta nye
bilder
etter
4-6
uker. I
sjeldne
tilfeller
vil det
være
nødvendig
med
kikkertundersøkelse
(artroskopi)
av
albuene
for å
stille
korrekt
diagnose.
Albueleddsdysplasien
behandles
i hver
av de
tre
ovennevnte
tilfeller
ved en
operasjon.
Det er
viktig å
få
stillet
diagnosen
så
operasjonen
kan
foretas
før det
komme
sekundær
forandringer.
Det vil
som
regel
være for
sent å
operere
når
hunden
er fylt
1 år.
Det er
derfor
viktig
at
veterinæren
sjekker
for
ømhet i
albuene
på
risikorasene
når de
er 4-6
måneder
gamle.
Ved
tidlig
operasjon
er det
en
forholdsvis
god
sjanse
for at
hunden
kan
fungere
normalt
etterpå.
Albueleddsdysplasi
er i høy
grad
arvelig
og noen
raser er
disponerte
for
sykdommen.
Schäfere,
Rottweilere,
Sankt
Bernhards
og
Berner
Sennen
er
disponerte
for
brudd av
Processus
Coronoideus.
Retrievere,
Berner
Sennen
og
Rottweilere
er
disponerte
for
osteochondrose
i
albueleddet.
Schäfere,
Bassets
og
Bulldogs
er
disponerte
for
avrivning/løsning
av
Processus
Anconeus.
For at
begrense
sykdommens
utbredelse
har noen
raseklubber
iverksatt
ett
program,
hvor det
kreves
røntgenundersøkelse
av
albueleddene
før de
eventuelt
kan
godkjennes
til bruk
i avl.
Andre
faktorer
som
miljø og
fôring
spiller
også
inn.
Valpefôr
med høyt
calcium-innhold
og for
mye
energi
gir
anledning
til
hurtig
knokkelvekst,
især hos
de store
raser.
Feil
fôring
kan
derfor
være
årsak
til, at
en
arvelig
disponert
valp
utvikler
albueleddsdysplasi.
|
|
